Seks måneder før stortingsvalget er det eneste som er sikkert er at alt kan skje. For to måneder siden så det ut som om Jonas Gahr Støre kunne bli kastet både som partileder og statsminister på vårens landsmøte, og at de borgerlige ville vinne høstens valg nærmest på walkover. Nå nærmer Arbeiderpartiet seg 30 prosent på meningsmålingene og er landets soleklart største parti, stemningen internt er bedre enn på veldig mange år. Men i dette perspektivet er også seks måneder en evighet.

Når alt kan skje, betyr «alt» i denne sammenhengen innenfor rammen av det nordiske konsensusdemokratiet. Uansett hvem som blir statsminister, vil vedkommende ikke kutte all bistand, verken til Ukraina eller Afrika. Ikke sette inn en milliardær til å sparke tusenvis av byråkrater. Ingen vil erklære nye landområder som norske eller prøve å kjøpe Grønland. Men de sjokkartede nyhetene fra USA skaper skjelvinger også her. Det kan tvinge Høyres og Arbeiderpartiets landsmøter til å ta stilling til det største tabuet i norsk politikk: Om Norge nå bør søke medlemskap i EU.

De vil ikke. Verken statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre eller Høyre-leder Erna Solberg, som begge er varme EU-tilhengere, argumenterer for noen ny søknad eller folkeavstemning nå.

De har gode grunner til å vegre seg. Begge........

© Dagbladet