Da jeg sto i den endeløse køen til åpningen av Moskvas første McDonald’s i 1990, like etter murens fall, føltes det både sprøtt og rørende på samme tid. Var det virkelig en Big Mac russerne hadde lengtet etter i alle disse årene under kommunistregimet?

Kanskje det. Ikke bare det selvfølgelig. Langt i fra øverst på lista. Men selve ideen om å kunne gå ned gata og inn på en McDonald’s, velge fra en feit meny, den var der. Noen steinkast fra Kreml lyste med ett de gylne buene som representerte en frihet de hadde blitt nektet. Den kom fra USA. Det er mulig jeg overdriver, men da McDonald’s trakk seg ut i 2022 på grunn av krigen mot Ukraina, gjenskapte Putin-regimet en russisk kopi av en av de mest ikoniske amerikanske merkevarene.

Det er myk makt.

Spol noen tiår lenger fram, og presidenten som er mest kjent for å stappe i seg burgere, skjønner ikke verdien av denne forbindelsen mellom kultur og innflytelse. At mat kan bety noe mer enn et måltid og en handel mer enn penger.

At det er bedre å framstå i verden som fristende fastfood under et neonskilt enn en farlig soup-nazi. Elon Musk kan ikke la være å velge det siste. Hans hensynsløshet er nyttig for Trump.

Da Trumps fremste........

© Dagbladet