Det er ingen bragd å nå 100 lenger. Men David Attenborough blir feiret over hele verden i disse dager, fordi han i flere tiår har vært en av de viktigste stemmene på planeten. Han er verken politiker, influenser eller pave, men har langt bedre enn noen av dem forklart hvordan vi hører sammen og hvorfor vi er her. 

Han har forandret måten vi ser verden på, hvordan vi ser oss selv og vår plass i den. Han skapte et eget språk som trakk folk inn i et nytt univers og gjorde natur populært.

I utallige nyskapende BBC-serier har han nådd milliarder av seere gjennom flere generasjoner. De spektakulære naturprogrammene er blitt sammenlignet med bildene fra månelandingen, som ga menneskeheten et nytt perspektiv på tilværelsen. «Life on earth» var for mange en like monumental aha-opplevelse da den først ble vist på 1970-tallet. På den tiden hadde de fleste knapt en anelse om hvilke underverker som foregikk på vår egen planet, eller hva som truet den.

David Attenboroughs programmer var dermed en kunnskapsrevolusjon. 

For dødelig til å bli stort

I det store bildet spiller maur en større rolle enn vi tror, viste Attenborough liggende midt i en tue. Et dovendyr iler langsomt forbi for å spare energi. En blåhval glir gjennom dypet. En plante. Mange planter. Koraller. Sex. Drap. Rivalisering. Mye avføring. Morsinstinkt. Barn som blir forlatt. Et evig drama. Alt henger sammen og har mening. Det er mulig å kjenne seg igjen og identifisere seg med naturen gjennom Attenboroughs øyne. En maurtue fremstår like logisk som en kaffebar, bare bedre organisert.

Seerne har fått se storheten i det små og dramaet i det hverdagslige. I den nærgående filming av naturens brutalitet, er du kanskje glad du ikke er en del av en makrellstim som blir spist fra alle kanter av all slags rovdyr. Du aksepterer likevel det uunngåelige........

© Dagbladet