Verden er blitt vant til at Donald Trump kommuniserer via sosiale medier og slenger ut store politiske nyheter klokken tre om natta, nærmest i en bisetning, som om det var noe som plutselig falt ham inn halvveis gjennom meldingen.

Men når USA går til krig mot Iran, en krig som ryster hele Midt-Østen og setter amerikanske liv i fare, er det på tide å ta på seg dressen og snakke direkte til nasjonen fra Det ovale kontor, slik utallige presidenter i en krigssituasjon har gjort før ham. Det er det demokratisk valgte statsledere gjør. De forklarer. De forankrer. De ber om støtte og et mandat.

Det skjedde ikke. I tre dager har Trump latt seg intervjue her og der av ymse medier. Det hvite hus har sendt ut en kort videosnutt. Uten at noen er blitt klokere, verken når det gjelder begrunnelsen, strategien eller målet.

Hver gang har han sagt ulike ting. Først var begrunnelsen for angrepet at Iran var i ferd med å utvikle atomvåpen som truet USA, en forklaring som ikke er underbygget med dokumentasjon, og som strider med hans egen påstand om at USAs bombing av Iran i fjor sommer skadet og satte ut samtlige atomanlegg, noe overvåkingsbilder viser at langt på er vei riktig.

Hit bør dureise i påsken

Deretter var han ikke fremmed for regimeskifte, som åpenbart er partner Israels mål. Drapet på ayatollah Khamenei fikk ham til å tenke høyt om at en opposisjon kunne finne sammen og ta over. Hadde han noen spesielle i tankene? Jo, han hadde tre-fire navn på blokka. Men nå var det opp til det iranske folk å benytte seg av sjansen han hadde gitt dem.

Et døgn seinere innså han at prestestyret ikke knelte og la ned våpnene av å miste en ayatollah, og da sa han stolt; presidenter før meg sier alltid at de ikke skal sende bakketropper (boots on the ground), men det sier ikke jeg. Det kan godt være jeg gjør det.

Først skulle det være over på et par dager, akkurat som i Venezuela, men så kunne det ta litt lengre tid. Da meldingen kom om at tre amerikanske soldater var drept, varslet han straks at flere kom til å dø. Krig er en forferdelig ting. Det er bare sånn det er, sa han. Han er ikke Churchill, det skal han ha.

Når det gjelder målet for krigen, hva som er den langsiktige planen, har Trump knapt prøvd å formulere et svar, annet enn at Iran er en ond islamistisk terrorstat som må stanses, og han er den eneste presidenten med baller til å gjøre det.

Selv Irak-krigen, bygget på en gigantisk løgn og med alle sine tragiske konsekvenser, var bedre forberedt og hadde bredere støtte i befolkningen, i Kongressen og blant allierte.

De sprikende forklaringene, den omtrentlige informasjonen og mangelfulle dokumentasjonen, den nonsjalante mediehåndteringen, alt åpner for endeløse spekulasjoner og diskusjoner om hva som egentlig foregår. Selv ekspertene er i villrede. Storbritannias statsminister Keir Starmer holdt i det minste en sober pressekonferanse, men hadde ikke stort å fortelle annet enn at dette ikke var britenes krig.

Donald Trump ble valgt fordi han ikke skulle fly rundt og bombe regimer og tyranner han ikke liker. Ett av hans viktigste valgløfter var at han ikke skulle sende amerikanske soldater ut i en endeløs krig i land langt borte. Siden han tiltrådte har han bombet syv land, truet med å invadere Grønland, bombet båter utenfor kysten av Venezuela og kidnappet presidenten, og........

© Dagbladet