For kort tid siden leste jeg i Utdanning, en meningsytring fra en fortvilt 7. klasselærer med mange års lærererfaring fra både Danmark, Frankrike og Norge.

Han kom med følgende «hjertesukk», basert på barns mangeårige bruk av såkalte sosiale medier:

«Vi (altså lærere) brenner oss ut, mens barna taster seg vekk. Jeg er lærer i barneskolen, og jeg er lei. Jeg er ikke lei av ungene, men av illusjonen vi prøver å opprettholde. Vi er ikke lenger en kunnskapsinstitusjon. Vi er blitt en forlenget barnevaktordning for en generasjon som knapt kan sitte stille og lytte til at en hel setning blir sagt. Hovedproblemet her er skjermene og hjemmet.

Har du en mening som du gjerne vil dele med oss? Vi vil høre fra deg! Send oss ditt forslag til debattinnlegg på epost.

Et meningsinnlegg bør ikke overstige 5000 tegn.

Jeg ser effekten hver eneste dag. Det er umulig å konkurrere med Tiktoks konstante dopaminrush. Når barna kommer inn i klasserommet, er hjernen deres stilt inn på ti-sekunders klipp og øyeblikkelig tilfredsstillelse. Tålmodighet er i ferd med å bli en utdøende egenskap (...)»

Jeg har valgt å ta med såpass mye fra det denne læreren beskriver fra sin hverdag, fordi jeg dessverre hører at mange lærere kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

Hvem går så denne uheldige utviklingen ut over i tillegg til å tappe læreren for energi? Jo, blant annet de rolige og konsentrerte elevene som vil lære.

Ja, nå er vi heldigvis kommet dit at politikere og andre voksne endelig har begynt å innse at å slippe teknologiutviklingen fri overfor barn, er uheldig, for å si det mildt. Så er da spørsmålet: Hvorfor måtte det gå........

© Dagbladet