Hvert år bruker staten milliardbeløp på å støtte Den norske kirke.  Paradokset er at når medlemstallet synker, så blir det mer støtte per medlem. Dermed øker støtten til mer kontroversielle trossamfunn.

Med liberale og kulturradikale øyne er det utfordrende å bruke skattebetalernes penger til å støtte religiøs utøvelse. Det blir særlig utfordrende når menighetene har synspunkter som er støtende for flertallet.

Problemet er at det er vanskelig å holde en religiøs overbevisning opp mot en annen. Både Norges grunnlov og Den europeiske menneskerettskonvensjonen krever staten skal opptre nøytralt og upartisk mellom religioner. Det er et klokt prinsipp.

Nå skal «alle»ha denne

Men prinsippet er krevende når overbevisning og handlinger støter mot norsk lov. Akkurat nå er dette aktualisert med islamistisk vold og drap på skeive. Tidligere har det handlet om utfrysing og trakkasering av mennesker som har meldt seg ut.

Rettspraksis er at staten kan sanksjonere lovbrudd, men ikke drive meningskontroll. Høyesterett har satt terskelen høyt for å straffe økonomisk menigheter med andre holdninger enn flertallet.

Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci tar opp et reelt problem, men foreslår et dårlig virkemiddel. Etter terror og ekstremisme er det legitimt å kreve at religiøse miljøer motarbeider vold, tvang og antidemokratiske strømninger. 

Spørsmålet er om vi ønsker at staten skal avgjøre hvilke teologiske standpunkter og offentlige fordømmelser som er akseptable.

Omar Svendsen-Yagci vil stille tre krav til muslimske trossamfunn: demokratisk valgte ledere, kvinner i styrende........

© Dagbladet