Fensfeltet i Nome kommune i Telemark består av gigantiske mineralressurser. Denne uka fikk utvinningsplanene vind i seilene, da kommunestyret vedtok å be staten overta planprosessen for hvordan feltet kan utvikles og ressursene utvinnes. Allerede neste morgen sto næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) klare med åpne armer, så her er det arbeidet godt i kulissene.

Mineralnæringen har global oppmerksomhet, fordi utnytting av disse ressursene vil ha en helt avgjørende betydning for råvareforsyningen i svært mange industrigreiner framover. Den har også oppmerksomhet fordi autoritære stater er de som i størst grad har bidratt til å forsyne verden med nødvendige mineraler til for eksempel mobiltelefonbatterier. I tillegg har det vært rettet kritisk søkelys mot at det har foregått utstrakt barnearbeid i gruvene i land som Kongo.

Avslører klanenesfryktregime

I Norge har særlig mineralutvinning på havbunnen vært gjenstand for kontroverser. De rødgrønne småpartiene fikk i budsjettforliket i fjor regjeringen til å legge planene for mineralutvinning på havbunnen på is. Når det gjelder landbasert mineralutvinning, er holdningen mer delt. I bygda Helleland i Eigersund er det mobilisert mot utvinning av det som skal være Norges største gruveprosjekt. Prosjektet eies av det britiske selskapet Norge Mining og avisa Dagens Næringsliv avdekket i fjor sommer utstrakt finansiell akrobatisme fra utenlandske bakmenn.

Fensfeltet er ikke omfattet av de samme kontroversene, men det er mye som må avklares før utvinning og produksjon er en realitet. Myndighetene må ta hensyn til lokalmiljøet, biologisk mangfold og annen påvirkning på kultur- og naturlandskap. 

Området ved Ulefoss, der feltet ligger, har tradisjonelt vært et gruveområde. Det kan bety at forholdene ligger bedre til rette for at dette er et prosjekt som kan gjennomføres. At staten har tatt et så tydelig grep, tyder også på at dette kan bli en ryddig prosess, der dreieboka også kan brukes i framtidige runder. 

Partier som Sp og Rødt ivrer dessuten for å opprette et statlig gruveselskap, men organiseringen er ikke hovedpoenget nå. Da er det viktigere at Direktoratet for mineralforvaltning har opprettet et gruveforum for aktørene i mineralutvinningsbransjen.

Dette kan være et industrielt kjempesprang, både for Norge og Europa. Det handler om forsvarsevne og det handler om å svekke avhengigheten av stater vi verken er alliert med eller har sympati med. Dette kan også bety svært mye for sysselsettingen, så her er det bare å håpe på at vi har sett en handlekraft som vil vare.

STORTINGET (Dagbladet): Miljøpartiet de Grønne vil «ta Norge ut av de digitale klørne til Donald Trump». Dette er en av hovedsakene partiets landsmøte skal ta stilling til denne helga. 

Partiet vil at Norge og Europa skal utvikle egne skylagringstjenester, meldingssystemer og sosiale medier. Grunnen er at USA, via sin teknologiske dominans har «balletak» på Norge og Europa. 

- Det er en dyster ny realitet. Vi ser på Donald Trumps utenrikspolitikk, blant annet når han vil «ta» Grønland, at det amerikanske regimet er villige til å bruke grove maktmidler mot oss for å få det som de vil. Et av de største maktmidlene USA har i dag er vår digitale avhengighet, sier Arild Hermstad til Dagbladet. 

Ekstremt rike og rare

Amerikanske digitale tjenester er ikke bare integrert i våre private liv, men også i offentlige tjenester. Vi gir oss til kjenne og kommuniserer på Facebook, Messenger, Tiktok og Instagram. Vi regner i Excel og skriver i Word. Det offentlige bruker skyløsninger drevet av Google, Amazon og Microsoft. Maskinparken kommer fra Apple, Google eller Microsoft. 

- Hvordan skal du vedta deg ut av alt dette, Arild Hermstad?

- Det kommer til å ta veldig lang tid. Dette er ikke noe man gjør noe med i løpet av noen timer eller noen år. Men jeg mener vi må begynne med å innse problemet: Amerikanerne har bukta og begge endene på de digitale systemene i vårt land, sier Hermstad. 

- De kan slå av det norske samfunnet. Og det er en uholdbar situasjon.

- Ikke en gavepakke for demokratiet

Han peker på at Den internasjonale straffedomstolen i Haag i høst bekreftet at den vil forlate Microsoft Office til fordel for Open Desk, et tysk system bygget på åpen kildekode. 

Bruddet med Microsoft kommer etter at Donald Trump innførte sanksjoner mot sjefsanklager Karim Khan - og mistanker om at Microsoft hadde stengt Kahn ute fra sin egen epost-konto.

Microsoft har benektet anklagene. 

Hermstad mener det ikke er utenkelig at norske politikere kan oppleve en form for teknologisk utpressing dersom situasjonen mellom Norge og USA skulle tilspisse seg. 

- Det Trump i dag gjør med Hormuz-stredet og Iran, at han blokkerer det,  kan han gjøre mot oss digitalt. Det er ikke et usannsynlig scenario, sier han.  

MdG mener svaret er å bevege seg mot en form for digital suverenitet, der det offentlige Norge gradvis slutter å benytte seg av amerikanske teknologiske løsninger. 

Se Trump-show-live! Kjøp billetter her

- Hva er inntrykket ditt av norske IT-prosjekter i det offentlige. Det blir fort veldig dyrt, om det i det hele tatt fungerer?

- Det vil bli fryktelig dyrt og vanskelig, og det vil ta lang tid, medgir Hermstad. 

- Men dette eksperimentet som vi nå er med på, det er ikke verdt risikoen. Om det koster mer penger på sikt, så mener jeg det er verdt det. Det er det samme som å bygge forsvar, der alle er jo enige om at vi må bruke mer penger nå. 

At regjeringen lager en digital beredskapsplan som kan redusere Norges teknologiske avhengighet til USA, i samarbeid med sivilsamfunn, næringsliv og arbeidsliv.

At offentlige administrasjoner nasjonalt, i fylkeskommuner og kommuner gjennomfører sårbarhetsanalyser, lage exitplaner og kontinuitetsplaner samt gjennomfører konkrete tiltak for å redusere avhengigheten fra amerikanske tekgiganter.

At norske offentlige institusjoner gradvis reduserer drift av tjenester på amerikansk-eide skyplattformer, inkludert datasenter plassert på europeisk og norsk jord som er kontrollert av amerikanske teknologiselskap

At norske offentlige institusjoner slutter å bruke tjenester og produkter fra selskaper som fremmer de amerikanske myndighetenes høyreekstreme agenda. Et eksempel på dette er Palantir som bl.a. brukes av Tolletaten og Politiet.

At bruk av amerikanske leverandører av fagsystemer på kritiske eller sensitive områder av norsk offentlig sektorer revurderes, inkludert å stanse all bruk av Palantirs systemer i norsk offentlig sektor, og fase ut bruken av Epics Helseplattformen i helsevesenet.

Utrede etablering av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for å gi strategiske råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.

Styrke Datatilsynets mandat og finansiering slik at det ikke lenger kan lønne seg for teknologigantene å bryte loven og betale advokater for å slippe unna med det.

At Norge styrker innsatsen mot digital desinformasjon gjennom å utvikle og iverksette et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk, algoritmisk manipulasjon og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.

Tolletaten og politiet

Ønsket om digital løsrivelse er presset fram av det Hermstad beskriver som et «stadig mer autokratisk» regime i USA, der mange av tech-toppene i varierende grad har uttrykt støtte til Donald Trump og hans MAGA-prosjekt.

- Disse var jo på Trumps innsettelse, noen kanskje med vond smak i munnen, men han er bra for businessen deres, sier Hermstad. 

- Andre har vært med på å skape Trump, for eksempel Peter Thiel, sier han. 

Thiel står bak tech-selskapet Palantir, som er viktig i digital overvåkning. Selskapet brukes i Norge av tolletaten og politiet. 

- Vi trenger ikke det selskapet i Tolletaten. Å kutte samarbeidet med Palantir er et godt sted å begynne, mener Hermstad. 

- Er det de politiske holdningene til som er problemet? Vil du ha sosialdemokratiske og klimabeviste tech-topper?

- Det er for så vidt ikke superviktig hva de mener. Men det er hva teknologien deres brukes til, og er i stand til, kombinert med de idealene og visjonene de har, sier Hermstad. 

MdG begynner i eget parti, og vil vurdere å fjerne all internkommunikasjonen fra amerikanske big-tech plattformer, som Messenger og Facebook. Alternativene skal helst være europeiske. 

I tillegg vil de legge ut saker også på «uavhengige sosiale medier».

Da Dagbladet spør hvilke alternativer som finnes, nevnes Mastodon, Bluesky, Peertube, Pixlefed og Hudd. 

Vil ha nye sosiale medier

Om ikke dette var vanskelig nok fra før, har Hermstad også en drøm om at vi skal fri oss fra some-gigantene. 

- Jeg tror veldig mange av oss føler at vi kaster vekk tid på disse algoritmene som forer oss med ting, sier han.

- For mange er dette bare dårlig tidsbruk, men for mange unge sårbare mennesker er det direkte ødeleggende. Det ødelegger livene til folk, sier Hermstad. 

- Jobben er blitt meningsløs

- Det er i seg sjøl en god nok grunn til at vi må sette ned foten. Vi må ha tydelige regler og rammeverk. Hvis ikke det går an, må vi ha andre sosiale medier, sier Hermstad. 

- Men hvordan skal dette fungere? Folk velger jo å bruke disse tjenestene selv. Tror du de vil velge tregere eller mindre spennende tjenester?

- Grunnen til at folk bruker dette er at på kort sikt gir det bare enorm tilfredstillelse. Det er som en godteributikk på speed, sier Hermstad. 

- Men kanskje skal ikke at bare fortsette i den samme hastighet som i dag. Kanskje skal vi forberede oss på at det er noen ekte verdier som man også må ta vare på oppe i dette, sier han. 

- Når man tar inn over seg de mørkeste fortellingene om unge folk som skader seg sjøl eller blir fanget inn i det: Det er en høy pris vi betaler. Og den vil bare vokse og vokse, den regningen fremover. Det er ikke verdt å ta sjansen på det. 

© Dagbladet