Endelig en god nyhet for det liberale demokratiet. Hele den frie verden feirer Peter Magyars overbevisende seier i Ungarns parlamentsvalg, men det jubles vel så mye for at EUs lille diktator Viktor Orbán endelig ble kastet fra makta etter 16 år. Søndagens valg var også et nederlag for Orbáns autoritære støttespillere verden rundt, i første rekke Vladimir Putin og Donald Trump.

Dette er statlig terror

I Peter Magyar får Ungarn en statsminister som er pro-EU, anti-Putin, anti-korrupsjon og på lag med Ukraina. Enkelte skeptikere peker på at Magyar også er en nasjonalkonservativ politiker med røtter i Orbáns parti og det samme politiske landskapet. Vi kjenner ikke detaljene i hans politiske program, men de liberale gulvplankene er på plass og mandatet fra velgerne er tydelig.

Først og fremst er det en seier for det store flertallet av ungarere, som i årevis har vært vitne til at Orbán har bygget ned demokratiet, rettsstaten, akademia, pressefriheten og minoriteters rettigheter. Orbán og hans korrupte regime har beriket seg selv mens resten av landet har sklidd ned i fattigdom og ufrihet. På rekordtid klarte Magyar og hans parti Tisza å mobilisere en bredt sammensatt grasrotbevegelse. Det store målet var å kaste Orbán og vende Ungarn tilbake til Europa.

Kritiseres av Trump: - Ikke fan

Til tross for at valget var rigget med massive svertekampanjer, desinformasjon, skitne triks og utenlandsk påvirkning fra Russland og USA, klarte folkets vilje å vinne fram. Det er en sterk inspirasjon og et forbilde for andre folkelige bevegelser som kjemper mot autoritære styresmakter. Den illiberale utviklingen vi har sett både i Europa og i USA de siste par tiåra, er verken uunngåelig eller uslåelig, har ungarerne demonstrert.

I Brussel var lettelsen enorm. Orbán har vært et mareritt for EU, en ren sabotør og Putin-kollaboratør, som ikke minst har motarbeidet støtten til Ukraina. Skuffelsen må ha vært tilsvarende stor i Washington. Donald Trump la hele sin politiske tyngde bak å få Orbán gjenvalgt. Det spørs om ikke det virket mot sin hensikt. Trump er svært upopulær over hele Europa, i økende grad også på ytre høyrefløy.

Kine Vinje avslører: – Herer alt bedre enn i Norge

Orbáns autoritære regime har vært et forbilde for Trump og Maga-bevegelsen. Det kan hende Magyars brede grasrotbevegelse også kan bli et forbilde i USA, denne gangen for dem som ønsker å kaste Maga fra makta.

Interessen for valget langt utenfor Ungarns grenser vitner om en økende bevissthet rundt demokratiets verdier. Særlig det siste året har mange fryktet at den liberale verdensorden er forbi. Selv om Ungarn er en liten brikke i det store spillet, er det all grunn til å feire at demokratiet vant og de autoritære kreftene tapte denne gangen. Det bør oppmuntre alle som kjemper den gode kamp.

Det har så langt vært så godt som stille, både fra USAs president Donald Trump og Putins folk i Moskva, etter at utfordreren Péter Magyar vant søndagens valg i Ungarn.

Sistnevnte - ved talsmann Dmitrij Peskov - kom mandag med en avmålt og nøktern anerkjennelse av resultatet, og ønsker om et «pragmatisk forhold» til statsminister Magyar. 

Jesus-KI og pavekjeft

Gratulasjoner fra Kreml må han imidlertid se langt etter, har Peskov gjort klart.

- Vi gratulerer ikke uvennlige land. Og Ungarn er et uvennlig land. De støtter sanksjoner mot oss, sier han mandag i et intervju med magasinet Life, et av flere medier Kreml kontrollerer. 

Dette stanset imidlertid ikke Vladimir Putin fra å gratulerer Viktor Orbán med valgseieren i 2022. Peskov opplyser i samme intervju at Kreml er «i dialog» med Orbán etter valgnederlaget.

Donald Trump har på sin side brukt nattestimene norsk tid til å skjelle ut paven, og å legge ut KI-genererte bilder av seg selv som Jesus Kristus. 

Kameratens valgnederlag har han så langt ikke sagt noe om.

Første reelle utfordrer

Péter Magyar, som selv tidligere var del av Viktor Orbáns parti og maktbase, var den første reelle politiske utfordreren mot Orbán og hans Fidesz-parti i de 16 åra han sammenhengende har styrt landet.

I løpet av Orbáns år ved roret har han også tatt landet i en stadig mer autoritær retning. Orbán, hans støttespillere og hans parti, har i ei årrekke tatt kontroll over store deler av landets medielandskap, institusjoner og rettsvesen. 

Likevel klarte altså Magyar å mobilisere velgerne tilstrekkelig til å kaste Orbán. 

Hans parti Tisza har samlet så godt som hele opposisjonen, og har sikret seg to tredjedelers flertall i landets nasjonalforsamling. 

Dermed har de betydelig makt til å endre lover og få gjennomført praktisk politikk.

- Det var et valgskred uten like. Selv de mest Magyar-positive meningsmålingene viste ikke dette, sier Jørn Holm-Hansen.

Han er seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, og forsker på Russland, Ukraina og sentral- og østeuropeisk politikk.

Ungarsk politiker og advokat, født 16. mars 1981 i Budapest.

Var tidligere medlem av Fidesz, det nasjonalkonservative partiet til Viktor Orban som har styrt Ungarn siden 2010.

Er kritisk til Russland, men har avvist å sende våpen til Ukraina.

Beskrevet som en mektig insider i Fidesz. Han har blant annet vært tjenestemann i utenriksdepartementet og har vært tilsluttet Ungarns faste representasjon i EU og ansatt ved statsministerens kontor.

Brøt med Fidesz i 2024. Meldte seg inn i Respekt- og frihetspartiet (Tisza) og ble valgt inn i EU-parlamentet i 2024.

At Viktor Orbán valgte å erkjenne valgnederlaget, så langt uten dramatikk, overrasker forskeren.

- Ut fra hva man har lest i utenlandske medier foran dette valget, er dette overraskende. Det har vært spekulasjoner om at han kom til å innføre unntakstilstand, for eksempel med begrunnelse i sabotasjen mot gassrørledningen i Serbia. Det har også vært spekulasjoner om andre grep i etterkant, sier Holm-Hansen.

Det var en gråtkvalt Orbán som seint søndag kveld gikk på podiet under Fidesz' valgvake og erkjente nederlag til rivalen, som han dessuten ringte og gratulerte med valgseieren.

Både Putin og Trumps leirer har brukt mye tid og krefter i forkant av valget i Ungarn. 

Ungarsk politiker, født 31. mai 1963.

Statsminister fra 1998 til 2002 og siden fra 2010.

Startet sin politiske karriere som studentleder i de antikommunistiske demonstrasjonene i 1989.

Grunnla det høyrepopulistiske og nasjonalkonservative partiet Fidesz i 1988 og har ledet partiet siden.

Ved valget i 2010 fikk Fidesz to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ga partiet makt til å gjennomføre grunnlovsendringer.

Opposisjonen anklager Orbán for å undergrave demokratiet gjennom en rekke kontroversielle lovendringer.

Orbáns regjering har også ofte vært i konflikt med EU, blant annet fordi Ungarn nekter å ta imot kvoten med flyktninger EU har tildelt dem.

Mens sistnevnte har gjort det i det åpne, har flere lekkasjer og anklager den siste tida gitt et bilde både av omfanget av førstnevntes påvirkningsoperasjoner, og hvor omfattende kontakten mellom Orbáns leir og Kreml faktisk har vært.

Seinest søndag uka før valget ble det funnet en stor sprengladning ved en gassrørledning i Serbia like ved grensa til Ungarn.

Viktor Orbán og Serbias president Aleksandar Vucic, som er vennligstilt overfor Putin og Orbán, gikk begge i etterkant ut og antydet at Ukraina sto bak.

Men overfor nyhetsbyrået Reuters hevdet en ungarsk tidligere etterretningsoffiser at det hadde blitt diskutert konkrete planer om en falskt flagg-operasjon mot denne rørledningen.

Både ukrainske myndigheter og Péter Magyar hevdet det samme.

Anklager Russland etter eksplosivfunn

I slutten av mars ble en telefonsamtale mellom Orbáns utenriksminister Péter Szijjártó og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov lekket.

Lekkasjen har skapt skandale, og viser blant annet de to utenriksministerne diskutere hvordan EU-landet Ungarn kan bidra til å få søsteren til en russisk forretningsmann fjernet fra EUs sanksjonslister.

Hva Trump og Maga-leiren angår, har utspillene kommet i full offentlighet. Trump har direkte bedt ungarere stemme på Orbán. 

Hans visepresident J.D. Vance tok steget enda lengre. 

Tirsdag før valgkvelden reiste Vance til Ungarns hovedstad Budapest, der han stilte på et valgmøte sammen med Viktor Orbán. 

Fra scenen ringte han sjefen, som etter to forsøk tok telefonen og ønsket Orbán lykke til. Deretter anklagde han «byråkratene i Brussel» for «et av de verste forsøkene på utenlandsk valginnblanding jeg noensinne har sett eller lest om».

- USAs visepresident reiste altså til Ungarn for å oppfordre folk til å stemme på Orbán, for å unngå at fremmede makter blandet seg inn i deres valg, sier Holm-Hansen, og fortsetter.

- Alt Vance tar i, blir til gråstein. 

For den ideologisk overbeviste delen av Maga-bevegelsen, som Vance tilhører, har Ungarn vært en slags forbilde.

- De har reist ned for å studere hvordan Orbán har gått fram politisk, påpeker Holm-Hansen.

- Vi tror ofte at alt godt og vondt i Europa kommer fra USA, at vi importerer og tar etter det amerikanske. Sannheten er at veldig mange av tendensene i USA, er tatt fra Europa. Kjendispresidenter som kommer utenfra etablissementet og tar seg opp med populistisk retorikk, for eksempel. Dermed er dette et prestisjenederlag for Maga-bevegelsen.

Magyar representerer i praksis ikke noen voldsomt ny politisk linje overfor verken USA eller Russland. Han ønsker å fortsette å kjøpe russisk gass, ønsker ikke å hjelpe Ukraina militært, og vil, tror Holm-Hansen, støtte en hastig framforhandlet fredsavtale i Ukraina på Trumps premisser.

- Verken for USA eller Russland er Magyar et stort problem, med tanke på et brudd i Ungarns forhold til omverden som kan true dem, sier Holm-Hansen.

Men den aktive blokkeringen og de mange vetoene Orbán og hans slovakiske forbundsfelle Robert Fico har drevet med, ventes det ikke at han vil fortsette med. 

Denne atferden, sammen med den direkte kontakten med Kreml, skiller de to fra en rekke andre øst- og sentraleuropeiske statsledere som langt på vei er enige med motstanden de viser mot en rekke tendenser i EU-systemet. 

- De er ikke alle enige om Ukraina, men de er samlet om motstanden mot nye grønne tiltak, byrdefordeling i migrasjonspolitikk, og kulturspørsmål om livsstil og familieforhold. Og de jobber aktivt med påvirkning av dette i kulissene, påpeker han.

Péter Magyar representerer ingen betydelig endring i holdning i disse spørsmålene, påpeker Holm-Hansen. 

Likevel har utfordreren eksplisitt gått til valg på å normalisere forholdet til EU og Nato. Førstnevnte har frosset flere milliarder i sårt tiltrengte midler over Orbáns nasjonalistiske og autoritære retning. Disse midlene ventes det at ungarerne nå vil få frigitt. 

Samtidig har Orbán vært en av de mektigste representantene for den nye, bredere nasjonalkonservative politiske bevegelsen i verden.

- De har svære konferanser, nettverk og kongresser internasjonalt. De har podkaster, tenketanker, og er en sterk og energetisk bevegelse. Rettsstatsorienterte konservative, sosialdemokrater og grønne liberalere kan bare drømme om å ha internasjonale arenaer med like mye trøkk som disse folka. For den globale nasjonalkonservative maskinen er dette et nederlag, sier Holm-Hansen.

Moskva har også mistet en mektig alliert i Europa. Lekkasjen av telefonsamtalen mellom Orbáns og Trumps utenriksministere tyder på et partnerskap det kan bli dyrekjøpt for Moskva å være foruten.

- Om den er så alvorlig som den ser ut til å være, er det helt klart et tap for Kreml. Russisk etterretning har nok sine metoder for å få tak i sensitiv informasjon, men det er nok til større kostnader enn å bare ringe og spørre, sier Holm-Hansen.

© Dagbladet