Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om få uker går vi til valg. Debattene raser om formuesskatt, bistand, og hvem som har mest imponerende evne til å bruke milliarder uten å få til særlig mye.

Valgomatene på nett står klare, og stort sett ser det ut til at de vurdere det som at det eneste relevante spørsmålet om eldreomsorg er: «Skal private få drive sykehjem?»

Men det som burde vært selve valgkampens store samtaleemne, får knapt en fotnote: hvordan vi skal ta vare på en raskt voksende eldre befolkning i et land der arbeidskraften blir knappere, pleiebehovet større, og budsjettene strammere.

Det føles litt som å leve i filmen Don’t Look Up. Kometen i vårt tilfelle er ikke et flammende steinmonster fra verdensrommet, men en kombinasjon av demografi, økonomi og bemanningskrise som er på vei rett mot oss, vi er alle klar over det.

I filmen prøver man å overbevise folk om at en katastrofe er på vei, mens vi i Norge nøyer oss med å nikke, ta en slurk kaffe og fortsette praten om Farmen eller om matpakkene på skolene har blitt dårligere.

Dette er ikke bare en framtidsbekymring. Allerede i dag sliter kommunene med å rekruttere folk. Frivilligheten er gull verdt, men kan ikke erstatte profesjonell omsorg. Mange eldre bor lenger hjemme, men får for lite oppfølging. Det er ikke et lokalt problem i en liten kommune, det er en nasjonal utfordring som vil forme økonomien, arbeidsmarkedet og velferden vår i tiår........

© Avisa Nordland