Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra sentralt hold opprettholder flertallet fylkeskommunene som forvaltningsnivå. Men vi som sitter i både fylkeskommuner og kommuner her i langstrakte Nordland – og Nord-Norge som helhet – begynner å undres over hva de faktiske planene og visjonene for nordområdene på det norske kartet egentlig er fra regjeringen og flertallet på Stortinget. En ting er hva man sier – en annen hva faktiske forhold reflekterer.

Nordland og, for den del, hele Nord-Norge står ved et kritisk veiskille!

For tiden ser vi en massiv kostnadsvekst som går direkte ut over tilbud og infrastruktur til både våre innbyggere og vårt næringsliv. Dette er ikke en konsekvens av lokal eller regional politikk, men en nasjonal utfordring – som dermed også har brorparten av sin løsning på regjeringsplan.

Vi lokale og regionale folkevalgte står dag etter dag i en evig kamp, der omsorg, skoler, samferdsel og infrastruktur trues mest direkte som følge av kostnadsveksten.

Som folkevalgte snur vi alle steiner for å finne innsparingsmuligheter internt i kommunale og fylkeskommunale organisasjoner i første linje – før tjenestetilbudene også ender under lupen fordi pengene rett og slett ikke strekker til. Samtidig opplever vi sentrale motkrefter i form av stadig flere rapporteringskrav og detaljstyring, med tilhørende byråkrati og kostnadsvekst. Et eksempel er det evig økende fokuset på klima- og miljøkrav – krav som på langt nær kompenseres økonomisk, og som til tider fremstår direkte utopiske.

Vi er avhengige av mindre byråkrati og mer praktisk orientert politikk med fruktbare resultater, dersom vi skal kunne holde lysene på her i nord.

Det er tøffe tak for lokale og fylkeskommunale politikere i Nordland som skal rettferdiggjøre nedskjæringer i tilbud og tjenester i et øyfylke med enorme avstander – samtidig som infrastrukturen nærmer seg direkte destruktiv tilstand. Enda verre blir det når man vet at potensialet i Nordland egentlig er enormt. Etterslepet på fylkesveiene er nå på hele 15,8 milliarder kroner – nesten en dobling på noen få år. Det tallene viser, er at vi ikke engang har klart å holde tritt med veksten i vedlikeholdsetterslepet, for ikke å snakke om å redusere det.

Med de siste par årenes kostnadsvekst på toppen, forenkles definitivt ikke bildet.

Nordland har unike utfordringer med lange avstander og tøffe klimatiske forhold, som utsetter infrastrukturen for ekstra belastning. Samtidig fraktes enorme mengder gods på sårbare veier. Jernbanen, som kunne avlastet veisystemet i noe større grad, trenger også større tiltak. Mulige satsinger på havgående løsninger prates det knapt om. Kanskje ikke så rart, når regjeringen stiller krav om dramatisk dyrere elektriske fartøy på fastsatte tidsfrister – klimarelatert og........

© Avisa Nordland