Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klima- og miljødepartementet har lagt frem forslag på ny kulturminnelov, kulturmiljølov. Det er interessant å observere hvor underholdende en viktig offentlig utredning kan være. Her burde man korrekturlest et par ganger ekstra både historie og den sprikende argumentasjon bak forslag til paragraf om automatisk fredning.

Mer politisk ønsketenking enn vitenskapelig historie

Den historiske bakgrunnen i delkapitlene 11.2 om Samane og Kvenane/norskfinnane er mer politisk ønsketenking enn vitenskapelig basert historie.

I Samane hevdes det som et faktum at samene alltid har vært i Norge, selv om dette er vanskelig å bevise. Teksten setter også opp et skarpt skille mellom «samisk» og «germansk» allerede før år 0, noe vi ikke kan vite. I Kvenane/norskfinnane tones eldre kilder om Kvenland og den lange bruken av ordet «kven» ned, mens fokuset nesten utelukkende legges på innvandring på 1700- og 1800-tallet.

Arkeologien viser et annet bilde. Asbestkeramikken som er funnet fra Karelen gjennom Finland og inn i Finnmark er mye eldre enn samisk identitet og peker mot finsk/kvensk tilstedeværelse før samene. Selv Skandfer innrømmer i fotnoten til NOU 2025:3 Ny kulturmiljølov at Finnmark før år 0 var et multikulturelt samfunn, ikke territoriet til én enkelt gruppe med «kontaktnettverk».

En vitenskapelig basert historisk fortelling kan derfor plassere den finske/kvenske kulturhistorien foran den samiske og presentere ulike muligheter side om side.

Dårleg spinnmeistringom automatisk freding

I dag blir samisk kulturarv automatisk vernet dersom den er fra 1917 eller tidligere, mens kvensk/finsk kulturarv rykker opp fra år 1537 til 1650. Verken det skogfinske eller annet finsk har noe mer beskyttelse enn norske kulturminner. Resultatet er at kulturminner som kan være kvenske/finske i stedet kan klassifiseres som samiske, uten rom for vern av kvensk kulturarv eller «tvil om opprinnelse» Det er langt verre enn de «konfliktene» komiteen hevder å frykte.

Dette skriver de på side 230 i kapitel 17.11:

Fleirtalet meiner ei........

© Avisa Nordland