Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en kommentar i Avisa Nordland 13. juni retter sjefredaktør Stig Jakobsen ramsalt kritikk mot Norsk Folkehjelps beslutning om å akseptere nye føringer i amerikanske mineryddingskontrakter, som innebærer at amerikanske midler ikke kan brukes til å fremme mangfold, likestilling og inkludering.

Å imøtekomme dette kravet har vært en av de mest krevende beslutningene vi har måttet ta som organisasjon – og vi forstår godt at det vekker reaksjoner. Men å sammenligne vår beslutning med landssvikerne og den katolske kirkens velvillighet overfor nazistene under andre verdenskrig, er en respektløs og grovt forenklet fremstilling av et dypt etisk dilemma – et dilemma som i praksis handler om liv eller død for svært mange mennesker.

Vi sto overfor et valg: Enten å trekke oss ut og dermed vende ryggen til en halv million mennesker i noen av verdens mest eksplosivrammede områder – eller å gjøre justeringer i rekrutteringspraksis i et begrenset antall stillingsutlysninger. Vi valgte det siste.

For å gi en realitetsorientering fra bakken: Det dreier seg om land som Vietnam og Irak, hvor det i stor grad er amerikansk krigføring som er årsaken til at millioner av udetonerte eksplosiver fortsatt ligger skjult i bakken. At USA bidrar til opprydningen er ikke et uttrykk for det Jakobsen kaller «bukking og skraping for Trump», men snarere........

© Avisa Nordland