Israel

Det er Hitlers nazister vi helst forbinder med jødeforfølgelse. Men de tok bare Europas vel etablerte antisemittisme til dens selvfølgelige endestasjon. Etter Østerrikes Anschluss i mars 1938, og mengder av jøder prøvde å flykte fra das Reich, kunne ikke omverdenen lenger late som om den ikke så hva som skjedde, og Roosevelt kalte sammen den store internasjonale regjeringskonferansen i Evian om jødiske flyktninger. Utfallet av konferansen var tofold: Med unntak av Den Dominikanske Republikk ville ingen av landene ta imot jødiske flyktninger.

Goebbels forkynte stolt at «Ingen vil ha dette avskummet.» Nazistene utførte bare Europas eget ønske. Det andre resultatet av konferansen var en samlet erklæring – som også den norske regjering Nygaardsvold stilte seg bak – nemlig at ingen av regjeringene som var representerte i Evian hadde motforestillinger mot at Tyskland gjorde hva de selv ønsket med sine egne borgere. De erklærte dette som et legitimt indre anliggende for Tyskland. Carte blanche for nasjonalsosialistene! Måneden etter hadde vi Krystallnatten.

Det var altså ikke bare Hitlers nazister som muliggjorde holocaust. 1930-årenes Europa var besatt av en intens motvilje mot jøder – de var jo jøder! Motviljen var helt åpen, slik som i dag. Dette gjorde det enkelt for nazistene. De kunne lettvint bare plukke de fullmodne fruktene av denne europeiske motviljen. Eller, rettere, dette hatet. Norske politimenn hentet jødene i deres hjem og jagde dem ombord i Donau og Monte Rosa og Gotenland som skulle frakte dem til den ultimate BDS-bevegelse: tyske og polske utryddelsesleire.

På forhånd hadde norske politimyndigheter kartlagt........

© Avisa Nordland