Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodøs mest utbredte bildekunstner – Adelsteen Normann – er i ferd med å glemmes på nytt.

Normann, født i 1848 og oppvokst på Vågøya, tidligere Bodin, valgte i 1869 å forlate reder- og handelsvirksomheten han arvet etter faren.

Han tok, som den første kunstmaler i Nord-Norge, akademiutdanning i Düsseldorf. Det samme hadde Tidemand og Gude med flere norske kunstnere gjort før ham. Han bosatte seg i Tyskland, i Berlin fra 1887. Som kunstner oppnådde han umiddelbar suksess på utstillinger i den vestlige verden med sine fjordmotiver fra Vestlandet og midnattsolmotiver fra Nordland. Han mottok medaljer og diplomer på utstillinger verden rundt. Kong Oscar 2. utnevnte Normann som ridder av første klasse av St. Olavs orden i 1889.

Noen år senere ble Normann Edvard Munchs døråpner til verden da han inviterte den da ukjente Munch til å stille ut i Berlin i 1892. Utstillingen ble en skandale, og Munch fikk sin berømmelse, noe han kunne takke «Gentlemannen fra Vågøya» for.

Den mest kjente kunden av Normanns malerier var keiser Wilhelm II av Tyskland, en mann som har fått en fjelltopp i Bodø oppkalt etter seg. Mens byens mest utbredte bildekunstner verken har fått en gate eller plass som sitt ettermæle.

Etter sin død i Oslo i 1918 ble Adelsteen Normann stort sett glemt. Norge hadde nok av nasjonalromantikere som hadde større oppmerksomhet. Nasjonalgalleriet kjøpte sitt første maleri av Normann så sent som i 1998. Men en gruppe entusiaster i Bodø ville ikke la Normann gå helt i glemmeboken.

Under ledelse av den kunstinteresserte høyrepolitikeren Arnt C. Roseth og andre, som Merete Holm og Arthur Mo, startet arbeidet i 1985 med å bringe Adelsteen Normann frem i lyset igjen. I 1988, 140 år etter Normanns fødsel, ble det gjennomført en minneutstilling i Bodø. To år senere ble et relieff av Normann, laget av Harald Bodøgaard, avduket på Løp hovedgård. I........

© Avisa Nordland