Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom mine år i omsorgen og psykiatrien har jeg sett mange sårbare mennesker bli flyttet rundt som brikker i et spill. Ofte med katastrofale resultater. Vi snakker gjerne om eldre og psykiatriske pasienter, men det finnes en gruppe hvis stemme nesten aldri når avisspaltene: Mennesker med utviklingshemming og psykiske funksjonsnedsettelser.

Når staten eller kommunen utøver tvang overfor denne gruppen, snakker vi om de mest inngripende tiltakene et samfunn kan iverksette. Låste dører. Fysisk fastholding. Skjerming. Dette er inngrep som krever ekstrem varsomhet, dyp fagkompetanse og en urokkelig kontroll. De ferske tallene fra Helsetilsynets tilsynsmelding viser imidlertid at det er systemet, og ikke pasienten, det er noe fullstendig galt med.

En asymmetrisk risiko

Som markedsfører vet jeg mye om risiko. I teorien skal en kontrakt fordele risikoen likt mellom........

© Avisa Nordland