Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg tenker at mange av oss såkalte voksne – i våre følelsesladede kommentarer i ulike nettfora – har glemt hva som er det overordnede temaet i denne saken. Den handler ikke om et håndkle eller en enkelt episode. Like lite som den handler om at foreldrerollen som sådan er truet – eller at dagens generasjon ikke takler motbør, er bortskjemte eller grådige.

Den handler om hvor grensene går for en forelder i møte med sine barn. Hva som er akseptert oppførsel når man skal oppdra barn i et moderne samfunn – og hvor grensene går for hva barn og unge skal måtte tåle over tid innenfor husets fire vegger. Helt uavhengig av om ditt uttalte mål for eget foreldreskap er å fostre en lege, en idrettsmann, en from kristen eller ganske enkelt bare en ordinær, velfungerende samfunnsborger ...

Det er viktig å ikke glemme at politiet har etterforsket saken. Det ble til slutt konkludert med at Jakob og lillesøsters tilfeller var tilstrekkelig alvorlige (og ikke foreldede som noen av søsknenes saker var) til å havne i rettsapparatet. Hva den enkelte da personlig måtte mene om hva barn/ unge skal tåle basert på egne erfaringer, «såpass må man tåle» eller at det har «gått bra med meg» er jo ikke spesielt relevant som sammenligningsgrunnlag. Ei heller at søsknene er materielt godt stilt i dag. Betyr det eksempelvis at barn som lever i materiell velstand ikke skal ha samme rettsvern som andre – fordi de er sikret økonomisk? At foreldre som er velstående og kan gi barn en god arv – eller har en viss status i samfunnet – dermed skal kunne tøye grensene og begå overgrep uten at de skal stå til ansvar for det? Går materiell trygghet og det å stille opp for barna på det praktiske plan foran generell........

© Avisa Nordland