Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forbruksgjelden i befolkningen vår stiger i rasende fart, og særlig blant de unge. Bare det siste året har den usikrede gjelden for aldersgruppen 18–29 år økt med nærmere 1,5 milliarder kroner. Fristelsene er mange, og kjøpepress gjennom sosiale medier, kombinert lav terskel for netthandel og enkle løsninger for forbrukslån, gjør det vanskeligere å ta gode økonomiske valg. Særlig når man ikke lenger forholder seg til fysiske penger i lommeboken, og man må logge inn i nettbanken for å se hvor mye man faktisk har.

Selv har jeg vokst opp med kontanter, men også vært en del av den gradvise overgangen til en mer digital økonomi. De som vokser opp i dag, vet knapt hvordan en 20-kroning ser ut. Om de kjøper smågodt og drar kortet, får de ikke den samme følelsen som jeg fikk da jeg betalte med en hundrelapp, og fikk tilbake en femtilapp og mynter, som umiddelbart fortalte meg hvor mye jeg hadde igjen. Nå er mitt inntrykk at mange barn og unge gjør ting i motsatt rekkefølge: De finner først ut hva de vil ha, så ser de hva det koster, og så sender de et Vipps-krav til mor eller far.

Derfor vil jeg børste støvet av den tradisjonelle ukelønnen.

Gjennom oppveksten fikk jeg penger for å bidra med husarbeid hjemme, én gang i uka. Jeg fikk tydelig se verdien av arbeid, for lønnen ble betalt etter ytelse. Dermed måtte jeg også ta et viktig valg. Skulle pengene brukes på sjokolademelk i friminuttet, eller spares til en ny jakke på sikt? Jeg lærte å........

© Avisa Nordland