Leserbrev

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det blir stadig mer groteske utslag av et meningsløst hat mot måker. Det fremstilles som at måkene skaper konflikter, men de skaper vi selv når vi ødelegger livsgrunnlaget for dyr.

Folk klager over at måker tar mat fra dem, men hvorfor er måkene så sultne? Tobisbestanden har kollapset og vi ser sjelden måker som stuper etter overflatefisk. Den males opp til fiskemel og fiskeolje og omgjøres i penger. Det er langt mer alvorlig at sjøfuglene mister livsgrunnlaget sitt enn at folk mister en is.

Barna som gråter fordi de mister isen får trolig en ny, og de behøver aldri å gå sultne. Måkeungene går sultne omkring i gatene, mens de venter på å bli matet med avfall og insekter. Den næringsrike føden fra havet må de klare seg uten, for den tar vi fra dem. Hvem er det som "skal ha, skal ha", som Børretzen sa i sin ironiske vise?

Problemet er ikke at måkene tar en matbit fra folk, men at vi tar fra dem maten og leveområdene. Mens verdens befolkning øker med nesten en kvart million hver dag, går de fleste sjøfuglbestandene så fort tilbake at mange av artene trolig vil være borte om noen tiår.

Av artene gråmåke, fiskemåke, krykkje og hettemåke er henholdsvis 50, 70, 80 og 90 prosent av bestandene borte. Hva er viktigst - sensasjonsoppslag om at velstående nordmenn mister mat på gata eller opplever skinnangrep fra en måke som er redd for ungene sine og vet hva mennesker er i stand til å gjøre mot dem, eller at sjøfuglene sulter og dør ut?

Når sjøfuglene forsvinner, vil kystens økosystem forandre seg dramatisk. Vi vil ikke ha en levende kyst lenger, men en kyst forurenset av utslipp og fylt med alger, der fiskespisende........

© Avisa Nordland