Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et gjennomgående problematisk trekk ved sionisters misbruk av begrepet jødehat, er hvordan et historisk og dypt alvorlig begrep som antisemittisme har blitt utvidet til å omfatte enhver kritikk av staten Israel. Dette skaper en svært uheldig språklig og politisk sammenblanding som både svekker kampen mot reell antisemittisme og undergraver legitime menneskerettighetsbaserte protester og ytringer. Antisemittisme er en av Europas mest brutale historiske fenomener. Begrepet jødehat rommer en moralsk tyngde som er unik med århundrer gamle forfølgelser, pogromer, statlig diskriminering, tilintetgjørelse og Holocaust under andre verdenskrig. Når dette begrepet brukes, aktiviseres en kollektiv historisk hukommelse som gjør det til et kraftfullt retorisk verktøy. Det er nettopp denne kraften som gjør begrepet sårbart for politisk misbruk og manipulering.

I flere tiår har sionistiske institusjoner, organisasjoner og aktører arbeidet målbevisst for å etablere en definisjon av antisemittisme som også inkluderer kritikk av Israel som stat. Dette ser man tydelig i bruken av den såkalte IHRA-definisjonen som i praksis gjør det mulig å tolke kritikk av israelsk politikk som uttrykk for jødehat.

Den sionistiske misbruken av ordet jødehat fungerer gjennom tre retoriske grep for å kontrollere narrativet. Det første er en moraliserende omkoding for kritikk av staten Israel kodes som hat rettet mot hele det jødiske folket. Det andre er en emosjonell mobilisering hvor historiske traumer, spesielt holocaust, aktiviseres for å avvise........

© Avisa Nordland