Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik vi har lært å kjenne Donald Trump, er han (ifølge ham selv) den mest uovertrufne, den mest suksessfulle, den mest ærlige (selv om man lyver mesteparten av tiden), den mest hardtarbeidende (selv om han svært ofte drar til landstedet sitt i Florida Mar-a-Lago for å spille golf), den beste forhandler (selv om han gjør seg til uvenn med verden rundt seg). Han er etter eget utsagn best i absolutt alt og ingen kan gjøre ham rangen stridig.

Trump ble født til rikdom og «bygget seg opp» gjennom å utnytte faren Fred Trump sine forretningsforbindelser og nettverk. For faren som hadde slått seg stort opp på eiendomsspekulasjon og boligbygging, var det viktig pleie gode relasjoner med mektige lokale politikere, sentralt plasserte byråkrater som håndterte byggesaker, jurister og advokater i den lokale administrasjonen, samt andre forretningsforbindelser (D’Antonio, M. «The Truth about Trump» Thomas Dunne Books/St. Martin’s Press 2016). Mafiaen kontrollerte dessuten mye av leveransene til bygningsindustrien. Derfor gjaldt det også å holde seg inne med dem.

En sosialdarwinistisk tankegang ligger til grunn om at noen er født vinnere, mens andre er født tapere. Trump anser seg selv som tilhørende førstnevnte, de fødte vinnerne som har suksess i blodet. Det var dette tankegodset som faren Fred innpodet i lille Donald. Den unge Trump utviklet seg etter hvert til å bli ekstremt konkurranseorientert som trodde han var overlegen alle andre.

I den grad vi kan snakke om Trump som et fenomen i seg selv, er han i en viss grad et resultat av bestemte utviklingstrekk i det amerikanske samfunnet siden andre verdenskrig. Mediene har på mange måter «skapt» fenomenet Donald Trump. Fra 1970-tallet........

© Avisa Nordland