Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig ble det kjent at mannen som kjørte inn i en folkemengde i Berlin var en ung islamist som ville ramme deltakere i en Pride-markering. Gjerningspersonen ble senere skutt og drept av tysk politi og de tyske myndighetene var raskt ute med å kalle handlingen for et ekstremistisk islamistisk terrorangrep. I Norge var nestleder i Høyre, Ola Svenneby, raskt på banen med et innlegg som hevdet at norske politikere på venstresiden hadde berøringsangst og unnlot å snakke «sant» om terrorangrepet i Berlin. Det er forståelig at Svenneby engasjert reagerer slik fordi han selv er homofil, men samtidig er han en politiker som vil markere seg og sitt partis avstand til sine politiske motstandere. Den politiske redaktøren i Nettavisen, Skjalg Fjellheim, ville også markere seg og fulgte opp med en kronikk hvor han anklaget den politiske venstresiden for «feighet» og for å tekkes muslimske velgere.

Etter min mening uttrykker Både Svenneby og Fjellheim i samfunnsdebatten en noe populistisk og forenklet tilnærming til denne dypt alvorlige problematikken og som de derfor risikerer å fyre opp under islamofobien og muslimhatet i kommentarfeltene. Ja homo-hatet er utbredt og bør reageres kraftig mot, men en mer seriøs tilnærming til forholdet mellom islamisme og homofili må skille klart og tydelig mellom islam som religion, muslimske samfunn som historiske og kulturelle helheter, og islamisme som en radikal moderne politisk-religiøs ideologi. Forskning viser at islamistiske bevegelser har utviklet en særegen kjønnsideologi som skiller seg fra både klassisk islamsk rettslære og fra historiske muslimske praksiser. Homofili blir i den islamistiske ideologiske konteksten ikke primært behandlet som et teologisk spørsmål, men som et spørsmål om streng sosial orden, radikal gjennomgripende makt og normativ kontroll.

Det skal understrekes at det innad i islamismen også finnes variasjoner i bevegelser og grupper, men felles er en motstand mot modernitet, pluralisme og individuell autonomi. Homofile blir derfor en symbolsk trussel mot islamismens normative orden. Dette er ikke........

© Avisa Nordland