Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens Ukraina fortsatt kjemper for sin overlevelse, kan Washington og Moskva nærme seg en avtale som setter realpolitikk over rettferdighet. Dette kan få vidtrekkende konsekvenser for både Europa og verdensordenen.

For noen dager siden kom det meldinger om at Donald Trump og Vladimir Putin forbereder forhandlinger om å stanse krigen i Ukraina, noe Trump deretter selv bekreftet. Dersom disse forhandlingene faktisk tar form, vil de bli et viktig uttrykk for hvordan opportunisme og fleksibilitet preger internasjonal maktpolitikk – særlig når stormaktene ikke står overfor noen umiddelbar, eksistensiell trussel. For å forstå de historiske og geopolitiske linjene bak en slik mulig avtale, er det nyttig å se tilbake til den kalde krigen og tiden rett etter Sovjetunionens kollaps.

Fra bipolar verdensorden til uavklart maktbalanse

Etter andre verdenskrig var verdensordenen preget av rivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen. Dette tok slutt med Sovjetunionens sammenbrudd tidlig på 1990-tallet, da Russland ble stående igjen som et stort, men desillusjonert rike uten sine tidligere satellittstater. Under den kalde krigen fungerte disse landene som en buffer mot det Moskva anså som sine største trusler i vest: NATO og USA.

Et av Kremls mål med invasjonen av Ukraina var nettopp å gjenopprette en slik buffersone. Samtidig ønsket Putin-regimet å gjenvinne noe av den tapte prestisjen fra sovjettiden. Denne ambisjonen har imidlertid vist seg svært vanskelig å realisere.

Russlands nye virkelighet

Krigen i Ukraina har utviklet seg til en stor belastning for Russland. Landet kontrollerer i dag rundt 20 prosent av ukrainsk territorium, langt unna den uttalte ambisjonen om en total eller........

© Avisa Nordland