Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år er det sametingsvalg, og tradisjonen tro oppblomstrer da diskusjonen om hvem som skal ha stemmerett, og hvem som egentlig er samer. Det å avgjøre hvem som skal ha stemmerett i sametingsvalget, henger nødvendigvis også sammen med hvem som oppfattes som samer. Det er her problemene ofte oppstår. Da må man også nødvendigvis sette noen grenser, rent forvaltningsmessig, for hvem som inkluderes og ekskluderes. Det er noe som er politisk bestemt, og følgelig også noe som politisk kan endres.

Det er viktig å huske på at dette ikke nødvendigvis står i et en-til-en-forhold med hvem som rent faktisk er en del av det samiske samfunnet. Det å ha stemmerett i sametingsvalg, er ikke den eneste målestokken på om man er samisk eller ikke. Noen som står i samemanntallet, har kanskje en løs tilknytning til både det såkalte objektive kriteriet, altså om du selv, foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har hatt samisk som hjemmespråk, og det subjektive kriteriet, altså om man oppfatter seg som same.

Men hva vil det nå egentlig si å oppfatte seg som same? For en del som er vokst opp eller lever i familier og lokalsamfunn som har blitt sterkt merket av fornorskningen, kan det å skulle si høyt at man er same, oppleves som ubehagelig eller kanskje til og med skremmende. For hvilke reaksjoner vil man få om andre ikke synes man er samisk nok? Som forsker har jeg ofte erfart at det å stille folk direkte om de er samer, ofte kan lukke flere dører enn det åpner, siden mange vegrer seg for å si at de er samer, selv om de kanskje fra mitt ståsted som forsker så absolutt burde kunne gjøre det. Det er derfor mye følelser knyttet til samemanntallet.

Det å være samisk, knyttes også opp til det å være samisk og tilhøre et samisk miljø og samfunn sånn i hverdagslivet. Et samisk lokalsamfunn eller miljø kan bestå av både samer og ikke-samer, hvor også tilflyttere og folk som er inngiftet i samiske familier, og kanskje........

© Avisa Nordland