Miljø-tunnelsyn og urettferdigheten i nord

For Askøy sin del er det provoserende å se hvordan statistikk brukes som et våpen mot lokal utvikling, skriver Vivian Veum.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens egen regning.

I årevis har miljødebatten vært dominert av én eneste faktor: CO2. Vi har stirret oss blinde på utslippstall og nasjonale klimamål, mens den faktiske naturen og de lokale realitetene har blitt glemt i et farlig «miljø-tunnelsyn». På Askøy merker vi dette spesielt godt gjennom Byvekstavtalen – en avtale som i praksis hindrer utvikling i store deler av kommunen, og særlig i nord, basert på et regnestykke som ikke henger på grep med virkeligheten.

Det er på tide å stikke fingeren i jorda. Mens byråkratene diskuterer elektrifisering og nullvekstmål for biltrafikk, dør matjorda, jordbruket legges ned, insektene forsvinner, fjordene kveles, kulturlandskap (beite) forsvinner og naturen tapes bit for bit. Vi risikerer å nå netto nullutslipp i en verden som er biologisk død.

For Askøy sin del er det provoserende å se hvordan statistikk brukes som et våpen mot lokal utvikling. Biltrafikken antas å stå for det mest betydelige utslippet i kommunen, men den lokale bilparken på Askøy består nå i svært stor grad av elbiler. Likevel brukes null-vekst i biltrafikk som argument for å strupe utviklingen på store deler av Askøy, og særlig i nord. Askøy belastes også for båttrafikk i Hjeltefjorden i vårt klimaregnskap, basert på rigide arealregler, til tross for at vi ikke tjener en eneste krone på denne skipstrafikken. Det er en statistisk urettferdighet som krever et skifte til mer fokus på lokal bærekraft og biologisk mangfold.

Bør du få lavere avgift når du ikke kan drikke vannet? Dette svarer politikerne

CO2 reguleres best av naturen selv og bryter ikke ned hverken ozonlaget eller naturen. CO2 er en vekstgass som gjør kloden grønnere. Forurensing og arealinngrep er derimot alvorlige trusler for økosystemene. Vi har gjort hagene våre til sterile, grønne asfaltflater av kortklipt gress. Vi pøser på med kunstgjødsel, vaskemidler med mer, som fører til algeoppblomstring og fiskedød i vassdragene våre, mens vi samtidig nekter folk å bygge i utkantene fordi de kanskje må kjøre elbil til butikken.

Hvorfor er det så lite fokus på de tiltakene som faktisk gir umiddelbar effekt for livet her og nå?

Å erstatte den sterile plenen med markblomster forvandler en «grønn ørken» til en oase for pollinatorer. Biodynamisk og regenerativt landbruk bygger opp matjorda i stedet for å utpine den med kjemi.

Naturen har en fantastisk evne til å regulere seg selv og lagre karbon, men bare hvis den er frisk. Ved å fokusere ensidig på CO2 og rigide null-vekst-mål, overser vi de enkleste og mest effektive verktøyene vi har: Intakt natur, biologisk mangfold, levende bygder og lokal matproduksjon.

Vi må slutte å tro at klima og natur er to forskjellige ting. Et lavt CO2-tall hjelper lite hvis vi har ofret matjorda, utkantene og det biologiske mangfoldet for å nå det.

Vern av artsmangfold og rettferdig lokal utvikling er ikke en avsporing fra klimakampen – det er selve forutsetningen for den. La oss rive ned gjerdene i tunnelsynet vårt og kreve en miljøpolitikk som ser hele Askøy, ikke bare byråkratiske måltall.

Dette skjer i Askøypakken i 2026

Halvparten av drikkevannet lekker ut i gamle rør

Går mot rettssak: – Store uenigheter

© Askøyværingen