Tiden for uenighet er over. Kleppestø trenger en felles retning

Dette er ikke radikalt. Det er ikke kontroversielt. Det er bare fornuftig, skriver Marcus Askildsen.

leder for Vestland ungdomsutval

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens egen regning.

Det er noe nesten symbolsk over Kleppestø. Det er kommunens ansikt utad, stedet vi alle må innom, stedet vi viser frem når vi får besøk. Likevel står sentrum i en slags merkelig dvale, en venteposisjon der alt er planlagt, diskutert, utredet og tegnet, men der lite faktisk skjer.

Dette er et bidrag i konkurransen «Mitt Kleppestø». Konkurransen er pågående, og du kan fremdeles sende inn bidrag.

Det vil kåres flere vinnere, som hver vinner 1.000 kroner.

Send oss en tegning, et leserinnlegg, en historie, en sang et dikt eller en annen måte å vise hvordan du ser for deg Kleppestø i fremtiden. Send inn ditt bidrag til redaksjonen@av-avis.no.

Vi prioriterer å publisere bidrag fra deg som ikke har skrevet i avisen før.

Det er ikke fordi folk ikke vil. Det er ikke fordi utviklere ikke står klare. Det er ikke fordi kommunen mangler visjoner. Det er fordi systemet har låst seg fast i sin egen ambisjon, med fordyrende rekkefølgekrav og tiltak som gjør det umulig å skape lønnsomhet for dem som faktisk skal bygge.

Hver gang vi nærmer oss et konkret tiltak, dukker det opp en ny utredning, en ny helhetsplan, en ny idé om at vi må vente litt til, fordi alt må ses i sammenheng. Mens vi venter på helheten, forvitrer delene. Brekkehuset står stille, senteret står stille, sjøfronten står stille, og vi står stille.

Det er nesten ironisk at Kleppestø er Askøys viktigste knutepunkt, men samtidig kommunens største flaskehals.

Det er på tide å si det høyt. Det er ikke mangel på planer som stopper Kleppestø. Det er at planene er for store. Roma ble ikke bygget på én dag, og Kleppestø blir ikke bygget av milliardvisjoner som aldri lar seg realisere.

Vi er ikke Oslo, og Kleppestø skal ikke bli Barcode. Vi trenger ikke en skyline som prøver å være noe den ikke er, slik vi har sett eksempler på andre steder, der store byggverk ikke speiler kultur, identitet eller menneskene som bor der. Askøy trenger ikke glass og stål for å være attraktivt. Vi trenger bygg som hører hjemme her, som speiler kystkulturen, historien og sjelen vår. Vi trenger et sted der folk kommer inn med båten, kjøper en is, setter seg ned og kjenner at de er velkomne.

– Det er mulig å få til ting på Kleppestø også

Moderne byutvikling handler ikke om å bygge stort, men om å bygge riktig. De beste byene i Norge, enten det er Voss, Sandnes, Moss eller Sogndal, har vokst gjennom mange små, gjennomførbare grep som peker i samme retning. Ikke gjennom gigantprosjekter som krever tiår med planlegging og hundrevis av millioner før første spadetak tas. Det siste man ønsker, er en spøkelsesby. Et senter er ikke liv. Et senter er et sted man går når man trenger noe, og så går man igjen. Det er ikke noe galt i det, men det skaper ikke et sentrum.

For meg handler dette også om noe personlig. Jeg og kompisene mine henger ikke på et senter. Vi drar til byen og sitter på kafé, fordi det er der vi føler oss velkomne. Der er det rom for oss, der er det liv rundt oss, der kan vi være ungdom uten å bli sett på som et problem. I mange kjøpesentre føler ungdom seg uønsket, og når ungdom ikke har et sted å være, mister vi noe viktig, både sosialt og for psykisk helse. Et levende sentrum er et samlingssted, ikke bare et handelssted. Åpne rom og plasser for mennesker er ikke luksus, det er grunnleggende infrastruktur for et samfunn som vil ta vare på sine egne.

Det er nettopp dette Kleppestø mangler, en retning. Ikke flere tegninger, ikke flere visjoner, ikke flere gigantplaner, men en retning som gjør det mulig å begynne.

Og tiden for politisk uenighet om Kleppestø er egentlig forbi. Nå trenger vi ikke flere fronter, men en samlet vilje til å faktisk gjennomføre noe. Uansett parti burde alle kunne stå bak en plan som handler om å skape et levende sentrum for innbyggerne. Det er et signal politikerne trenger å høre tydelig.

Kleppestø trenger ikke å bli en regionby. Det trenger å bli et godt sentrum. Et sted der folk faktisk vil være, ikke bare passere gjennom. Et sted med liv i gatene, små butikker, serveringssteder, møteplasser og en sjøfront som brukes. Et sted der kollektivterminalen fungerer, og der mennesker, ikke logistikk og trafikk, er utgangspunktet.

Kleppestø trenger bygg i menneskelig skala, med tre til fem etasjer, næring i første etasje og boliger over. Det trenger en sjøfront som åpnes, ikke skjules bak asfalt og bakrom. Det trenger en trinnvis utvikling der vi bygger litt og litt, ikke alt på én gang. Det trenger en kommune som setter rammer, ikke hindringer, og som gir private aktører forutsigbarhet.

Dette er ikke radikalt. Det er ikke kontroversielt. Det er bare fornuftig.

Kleppestø trenger ikke mer prat. Det trenger handling. Det trenger en politisk vilje til å si at vi begynner nå, ikke om fem år, ikke når alt er perfekt, men nå.

Askøy fortjener et sentrum som lever. Kleppestø fortjener å våkne.

Marcus Askildsen, leder for Vestland ungdomsutvalg.

Ingenting skjer på Kleppestø. Arild vet hvorfor: – Største proppen i systemet

Kleppestø sentrum: – Aldri vært nærmere utbygging

© Askøyværingen