USA: den første nye nasjonen

Bernt HagtvetProfessor i statsvitenskap

De neste to årene vil vise om ideene og institusjonene som sprang ut av 1776, vil overleve. Er Donald Trumps presidenttid et unntak?

4. juli er det 250 år siden de tretten britiske koloniene – den gang en utkant på østkysten av det amerikanske kontinentet – erklærte seg uavhengige av Storbritannia.

Uavhengighetserklæringen i Philadelphia 4. juli 1776 slo fast at alle mennesker var like. Formuleringen utgjorde klimakset i den europeiske opplysningstanken.

Løsrivelsen var et vågalt prosjekt, ja, revolusjonært, for Storbritannia var samtidens ledende imperiemakt.

Grunnleggelsen av De forente stater satte også mønster for senere avkolonisering og la grunnen for en revolusjon som ikke førte til terror eller despoti. Denne siden ved opprøret er det all grunn til å feire.

«USA er den første nasjonen som har gått fra barbari til dekadanse uten å gå gjennom sivilisasjon». Denne bredsiden tilskrives George Bernard Shaw. Utfallet er også et klassisk eksempel på et tema som særlig i dette jubileumsåret stadig dukker opp: europeisk ambivalens vis-à-vis USA.

Vi er avhengige av USA, men forsøker samtidig å unndra oss landets trykk, ikke minst dets masse- og mediakultur og grenseløse kommersialisme.

Med Trump er denne tvetydigheten blitt allmenn. Vi som elsket USA, har fått et trangere handlings- og tenkerom. Vi er kastet ut i villrede.

Fra likhet og frihet til hegemoni

USA har tradisjonelt vært likhetens og frihetens forsvarer, med respekt for FNs universelle menneskerettighetserklæring som kjerne. Men nasjonen fremtrer i jubileumsåret mer og mer som en maktfullkommen hegemon som kidnapper statsledere, arresterer innvandrere på gaten for å deportere dem – og krever Grønland og Canada.

Som for alle maktarrogante ledere er begrepet suverenitet et fremmedord for USAs nåværende president. Presidenten har gjort «America first» til et ekko av tidligere tiders aggressive nasjonalisme. Jubileet feires i denne stemningen, i en ekstraordinær tid. 1776 er blitt en kulturkrig.

USA reddet Europa to ganger i det 20. århundret, og deretter, gjennom Marshall-planen, fra stalinistisk diktatur. USA sto lenge for en sivilisert verdensorden. Slik er det ikke lenger.

USA var lenge «den første nye nasjonen», det tidligste eksempelet på kolonifrigjøring fra europeisk imperialisme. 1776 inspirerte også hvordan det kunne skje: gjennom bevisste avgjørelser i valg av politiske styringsinstitusjoner.

Her lå De forente staters originalitet i forhold til den gamle verden.

Den amerikanske frigjøringsperioden strakte seg fra skuddene i Lexington og Concord i Massachusetts i 1775 til 1803, da Louisiana ble kjøpt fra franskmennene.

Denne fasen hadde to høydepunkter: uavhengighetserklæringen i 1776 og etableringen av den amerikanske statsmakten gjennom forfatningsverket 1787–91.

Perioden bekreftet også hvordan politiserende opplysningsintellektuelle kan ha sentrale roller å spille i et........

© Aftenposten