Politikerstyrt realfagskrise

KOMMENTAR: Elever i norsk skole har vært prøvekaniner i seks år i matematikk. Nå er det heldigvis i ferd med å snu, men er det for sent?

Hilde ØvrebekkKommentator

Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men i 2020 innførte Solberg-regjeringen, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, nye læreplaner for grunnskolen. Etter dette har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives.

De nåværende læreplanene har fått kritikk for å legge for stor vekt på å «utforske» og «argumentere», slik at en matematikkoppgave ligner mer på en stil enn et regnestykke.

Barn og ungdom som før var gode å regne, men ikke like gode på å resonnere, skrive og filosofere, kunne før de nye læreplanene ble innført hevde seg i matematikk. Sånn er det ikke lenger.

Læreplanene er utydelige på hvilke kunnskaper og ferdigheter eleven skal lære. Det har ført til at hele årskull ikke lenger kan regne skikkelig, motivasjonen for matematikk har falt og færre velger matematikk og realfag. Samtidig som samfunnet virkelig trenger unge som velger realfagsutdanninger.

Derfor la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ut et forslag fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om justeringer av læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn på høring i januar.

«Nå vil Udir bli tydeligere på at elevene også må lære seg regneferdigheter,» skrev Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør for rammeplaner og læreplan grunnskole i Udir.

Nå mener altså Udir at elevene må kunne........

© Aftenbladet