Når kunstig intelligens søker filosofer

KRONIKK: Hva har kunstig intelligens, Green Strategic Partnership mellom Norge og India og renessansen til felles? Mer enn man skulle tro.

Deepika RaiDaglig leder i InNor Consultancy

Overskriften i The Economist fikk meg til å stoppe opp.

For få år siden ville en slik overskrift virket usannsynlig. Verdens ledende selskaper innen kunstig intelligens ansetter nå filosofer. Ikke fordi filosofer programmerer bedre enn ingeniører, men fordi de arbeider med spørsmål teknologien alene ikke kan besvare: Hva er sannhet? Hva er ansvar? Hva er rettferdighet? Hvilken intelligens ønsker vi egentlig å utvikle?

Artikkelen peker mot et historisk skifte: Vi beveger oss fra spørsmålet «Kan den?» til «Bør den?», fra programmering til verdier, fra intelligens til dømmekraft.

Paradokset er slående. Jo bedre maskinene blir til matematikk, språk og programmering, desto tydeligere blir det at de vanskeligste spørsmålene ikke lenger er tekniske. De handler om menneskelig forståelse.

India er interessant fordi landet gjennom århundrer har utviklet et intellektuelt landskap der ulike filosofiske tradisjoner, religioner og språk har virket side om side. Ikke uten konflikt, men med en bemerkelsesverdig kontinuitet i den intellektuelle flerheten.

I flere tiår ble humaniora ofte fremstilt som et korrektiv til teknologi. Nå etterspør teknologien det humaniora alltid har arbeidet med. Når informasjon blir allment tilgjengelig, er det ikke lenger informasjon som skiller oss.

Da slo det meg at AI-artikkelen ikke bare handlet om teknologi. Den fikk meg........

© Aftenbladet