Norge - som har en lav selvforsyningsgrad – vil være mer sårbart enn andre land i en krisesituasjon. Gjør vi nok for å rigge oss for en fremtid hvor dette er en realitet?

World Economic Forum publiserte nylig en liste over de bransjene som trenger flest nye hender de neste fem åra. Øverst på lista finner vi landbruket. Overrasket? Kanskje ikke. Verden i dag er preget av mer krig, økt politisk uro og klimaendringer, og dermed blir matvaresikkerhet viktigere enn på lenge. I fjor kåret Språkrådet «beredskapsvenn» til årets ord, så også språket vårt reflekterer et økende søkelys på beredskap. Hvordan kan vi sikre at Norge er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer?

Matvaresikkerhet innebærer at alle mennesker har tilgang til nok og trygg mat. Nå ser vi at verdens matvaresikkerhet er under press fra flere kanter. Den geopolitiske situasjonen har stor innvirkning på matvaresikkerheten globalt, og særlig når krig og konflikter pågår i viktige eksportområder for mat. Ukraina er et slikt eksempel hvor krigen har ført til redusert tilgang og høyere priser, særlig på korn. I tillegg kan vi spørre oss om hvordan USAs handelskrig og økte tollsatser vil påvirke verdens matvaresikkerhet. Mulige konsekvenser er forstyrrelser i globale forsyningskjeder, redusert tilgjengelighet og økte priser på visse matvarer. De forventa klimaendringene kan også true matvaresikkerheten ved å påvirke avlinger og husdyrproduksjon, skal vi klare å tilpasse oss kreves grunnleggende kunnskap om agronomi og matproduksjon.

Norge har en sjølforsyningsgrad på rundt 40 prosent, korrigert for fôrimport. Land med lav sjølforsyningsgrad, slik som Norge, vil være mer sårbare enn andre land ved krisesituasjoner hvor importen kan bli begrenset. Historisk sett har mat blitt brukt som maktmiddel i mange konflikter. Kontroll over matforsyninger kan gi betydelig politisk og militær makt. Hvis Norge ikke får kjøpt mat eller fôringredienser, som soya, på verdensmarkedet, kan det oppstå matmangel også her hos oss. Dette er en uvant og nesten utenkelig tanke for de fleste i dagens Norge.

Finland har tatt konkrete grep rundt dette, og fra 2018 har alt kraftfôr til melkekyr vært uten soya. I stedet bruker de mer lokalproduserte........

© Adresseavisen